Tanker om Asia og religion

I dag er det nøyaktig fire uker siden vi kom hjem fra Asia. Det har vært noen travle uker. Jeg startet på jobb igjen på Liknes skole dagen etter jeg landet på norsk jord. I tillegg har jeg hatt tusen ting som har måttet gjøres. Det er utrolig hvor mye som har samlet seg opp i løpet av fire uker. Men dette siste blogginnlegget skal handle om mine tanker tilbake til Asia, ikke tiden i Norge.

Jeg har gjort meg opp mange tanker om Asia underveis. Men nå som jeg har fått turen litt på avstand er det lettere å sortere tankene. Først og fremst: Jeg angrer ikke på at jeg dro! Men ville jeg dratt på nytt? Jeg tviler på at jeg kommer til å tilbringe fire nye måneder i Asia. Livet er for kort til å bo i Asia. Jeg er glad jeg dro denne ene gangen, men tror ikke Asia er plassen for meg. Jeg stortrivdes på studiet, jeg likte varmen, det var en topp gjeng å reise meg og jeg elsket Singapore. Men når man liker seg best i det asiatiske landet som er mer europeisk enn Eurapa selv, hvorfor ikke heller bo i Europa? Vi har det knallgodt i Norge. Sammenlignet med Asia kan vi nesten ikke klage på noe som helst. Jeg har alltid vært glad jeg er født i Norge, for jeg har visst vi har det godt, men nå vet jeg det sikkert på en helt annen måte, for jeg har prøvd Asia.

Studieopplegget er genialt. Man lærer om religionen og kulturen på en måte det ikke er mulig å lære ved å lese i bøker! Vi har sett en masse, vi har opplevd en masse og ikke minst har vi deltatt i en masse.

Jeg tror jeg i mye større grad har lært å sette pris på de viktige tingene i livet. Ved å bo på to- til firemannsrom hele tiden ble man tvunget til å være sosial. Jeg har alltid likt å ha tid for meg selv, og det å ha folk rundt seg 24 timer i døgnet i fire måneder var nok noe av det tøffeste. Men det lærte meg i enda større grad å sette pris på det sosiale. I tillegg så lærte det meg å verdsette friheten ved å være alene. Jeg vurderer også å kutte ut mobilen. Sønnen til foreleseren var med oss tre uker på Sri Lanka. Han hadde ikke hatt mobil på flere år. Som han sa, så kunne folk ringe på hustelefonen eller sende ham ei melding på facebook hvis de ville ham noe. Mobilen min er fryktelig ustabil, så jeg må snart levere den inn til reperasjon, og vurderer sterkt å ikke bruke annen mobil imens, men se om jeg klarer meg ei uke eller to uten mobilen. Folk greide det jo før i «gamle dager»… Andre ting jeg vurderer å kutte ut på sikt er politikken. Vi er en knallgrei gjeng som møtes på gruppemøter på mandagene, men jeg greide meg jo fint fire måneder uten politikk, og de andre greide seg fint uten meg. Så kanskje jeg egentlig bør bruke tiden til noe mer fornuftig? Men nå blir jeg med en periode til, så får fremtiden vise hva det blir til. Til høsten har jeg også takket ja til å stille til valg til menighetsrådet. Så det kan bli spennende å prøve. Levi, foreleseren på studiet, hadde en timefilosofi jeg hadde litt sansen for. Hver time skulle være en god time. I korte trekk så gikk det ut på at man skulle gjøre ting man likte og hadde lyst til, så man kunne samle på gode timer. Det er ingen dom ide.

Vi gikk også noen kjempelange avstander til fots. Foreleseren ledet ann, og vi andre hang som et slips baketter. Selv om det ble lite jogging til oppvarming til hav til hei, fikk jeg økt kondisen godt ved å gå såpass mye mer enn jeg er vandt til. I ettertid har jeg også fortsatt hjemme med å gå mye turer, og har også jogget en del med Elisabeth, og på tirsdag skal vi på shapes å melde oss inn i treningsstudioet.

Selv om vi spiste mye på restaurant og til tider ble litt irritert over at det tok så lang tid å få maten, har vertfall fire måneder i østen lært meg å like mye ny mat. Hvem hadde vel trodd at jeg skulle få devilled chicken til favorittrett på Sri Lanka? Kylling kokt i chillysaus. Riktignok har jeg en svakhet for piffi, men ellers har jeg aldri vært noe fan av sterk mat!

Kanskje det mest spennende med turen er hva det har gjort med meg religiøst. Jeg har altid sett på meg selv som kristen. Jeg er oppvokt i kristne omgivelser, men måtte på en måte ta et valg ei gang i ungdommen. Jeg tok da et valg ut fra fornuften om at jeg syntes verden var for komplisert til å være kommet til tilfeldig, så jeg meinte at en gud eller en kraft måtte stå bak alt sammen. Men jeg har aldri hatt noe vekkelse der jeg har møtt Gud, og derfor vet at kristendommen er den rette. Men når jeg er oppvokt i en kristen kultur, føles det naturlig at jeg er kristen.  Hadde jeg vært oppvokt i et midtøsten hadde jeg nok vært muslim, eller jeg hadde vært jøde om jeg var født av jødiske foreldre. Jeg har alltid hatt stor forståelse for alle de tre midtøstenreligionene, men en viktig grunn for å dra til Asia på religionsstudie var at jeg aldri har forstått meg på de østlige religionene, hinduismen og buddhismen. Det nærmeste jeg hadde vært var templene i Oslo. Der fremsto buddhismen flott og «rein» mens hinduismen var rotete, bråkete og «skitten». Da tenker jeg først og fremst på templene. I Asia viste mangfoldet seg. Jeg trodde buddhismen var en positiv fredsreligion, men nå har jeg vært i helvetestempler innen buddhismen og sett hvor mye krig som også har blitt ført med buddhismens velsignelse. Jeg har også sett reine og flotte hindutempler, så fordommene raknet litt kan man si. Men uansett hvilken religion folk har, har jeg møtt utrolig mange flotte mennesker. Men hva har fire måneder i østen gjort med meg? Jo, jeg er fortsatt kristen. Kristendommen er den riktige troen for meg. Men jeg har nok blitt enda mer overbevist om at det finnes mange veier til himmelen. I bunn og grunn tror jeg nok at de aller fleste religioner (kanskje alle) egentlig tror på den samme guden/skaperen, men at kulturen har gjort at troen har utviklet seg forskjellig i ulike deler av verden. Derfor føler jeg at det blir feil å si at andre religioner er «feil». I deres kultur er de nok riktige. Og jeg har sett og hørt mange sterke historier om hvordan kristne misjonærer har «kristnet» asiater på forskjellige fryktelige måter og kommet med «den riktige og overlegne troen». Jeg har nok blitt enda mer skeptisk til misjonsvirksomhet, dersom det går ut på å omvende. Da foretrekker jeg heller hjelpearbeid. For meg er kristendommen riktig, men for en malay har jeg full forståelse for at islam er riktig eller at buddhimen er riktig for en singaleser på lik linje med at hinduismen kan være riktig for en tamil. Men det viktigste må jo være at vi alle er gode menensker! Jeg vil heller at et menneske skal være en god buddhist enn en dårlig kristen. Og som Tissa Balasuria, en katolsk prest på Sri Lanka, sa: Buddha og Jesus forkynte etikk, ikke religiøs lære (dogmer). Videre hevdet han at om Jesus og Buddha hadde møttes, så ville de nok blitt gode venner. Det tror jeg det ligger mye sant i! Jesu budskap om nestekjærlighet er viktigere enn Paulus’ dogmer innen kristendommen. Det tror jeg han har helt rett i, og jeg ser på han som en klok mann, til tross for at han ble ekskommunisert (nektet nattverden) fra den katolske kirka på grunn av uttalelsene sine. Også Boff, en annen katolsk prest, har sagt at Jesu budskap er kjærlighet.  Det er slike prester som gjør meg glad! Da kjenner jeg at jeg fortsatt kan være en kristen. Levi, foreleseren vår som også er prest, sa også at det handler om å tro, at man ikke nødvendigvis vet. Og avslutningsvis vil jeg sitere søskenbarnet mitt, Jim Vidar, fra en annen sammenheng, men uttalelsen passer også her: «Jo sikrere man er på en ting, desto mindre vet man om det.»

Takk til alle som har fulgt bloggen!

Hjemreisen: Flyforsinkelse, nye biletter og sniking i imigrasjonskø

Hjemreisen skulle vise seg å bli atskillig mer stress enn vi hadde sett for oss. Da vi kom til flyplassen var det ei evigkang kø til Quatar Airways. Vi stilte oss bakerst, men hadde ikke stått lenge da vi hørte andre i køen snakket om forsinkelse. Men vi hadde fire timer å gå på i Kuala Lumpur, så vi tenkte det skulle gå greit. Etterhvert fikk vi greie på at flyet var utsatt syv timer, og ikke skulle gå før i ettiden på natten på grunn av crew rest. Det vil vel si at de ansatte må slappe av de lovpålagte timene etter sist tur. Merkelig de ikke visste om det og satte inn andre folk. Og vårt fly videre skulle gå i 11tiden på kvelden, så det ville vi dermed miste. Vi hørte også om ei i køa som hadde vært stuck i Phuket i to døgn, fordi flyet hennes to dager i forveien var blitt innstilt. Og hvis vi måtte vente på flyet utpå natta ville vi miste KLMflyet til Amsterdam og Kjevig. Så etter å ha ringt OK reiser forsto vi at enten måtte vi kjøpe nye biletter så vi rakk KLM eller så måtte vi betale 100 euro hver for å endre returbiletten hos KLM. Quatar airways var kun ansvarlig for å få oss til Kuala Lumpur siden bilettene var bestilt hver for seg. 
Mens Elisabeth passet koffertene i køa løp jeg opp til Malaysia airline å hørte om de hadde ledige biletter på neste avgang, men de var fullbooket og hadde i tillegg seks passasjerer som stod parat i kø til å bli med hvis noen ikke dukket opp, så vi var tydeligvis ikke de første som hadde tenkt den tanken. Heller ikke Thai Airline hadde ledig, og hun i skranka hos Airasia sa at det var for sent, fordi man måtte booke biletter 45 minutter før avgang. Da jeg gikk forbi innsjekkingen så jeg at det var over en time til avgang, så jeg gikk opp igjen i bilettskranka, men hun stod på sitt: det var for sent. Jeg gikk ned igjen i køa å fortalte til Elisabeth at vi ikke fikk biletter noen plass, og hvor håpløs hun hos airasia var. Elisabeth lar seg ikke pille på nesen, så hun gikk bort i innsjekkingen å spurte om det fortsatt gikk an å kjøpe biletter og fikk til svar at det gikk greit, hun måtte bare gå opp i bilettskranka å kjøpe, så kunne vi komme ned igjen å sende koffertene etterpå. Elisabeth for opp, men fikk også til svar at det var for sent, men gav seg ikke med det. Til slutt fikk hun henne i bilettskranka til å ringe ned til innsjekkingen, og da viste det seg at flyet var en time forsinket, så det var fortsatt over 45 minutter til avgang, og vi kunne få kjøpt biletter likevel. Bilettene ble kjøpt, bagasjen sendt, og vi kom oss med airasiaflyet til Kuala Lumpur.
Problemet vårt nå var at når vi landet i Kuala Lumpur hadde vi mindre enn tre timer på oss til neste fly skulle gå, og vi landet på feil flyplass. Airasia lander på LCCT (Low Cost ett-eller-annet Terminal) mens både Quatar og KLM bruker KL International (som bin Laden group forøvrig har bygget, der eigerne er familien til Osama bin Laden). Heldivis satt vi bakerst i flyet, så vi kom oss ut først, sprang hele rullebanen til imigrasjonen og ble møtt av ei kjempelang kø! Vi spurte en fremst i den ene køa om vi kunne komme forran fordi vi hadde dårlig tid. Det gikk han med på, så vi kunne springe videre til bagasjehallen. Der stilte vi oss ved båndet der det stod Phuket, og ventet og ventet. Litt etter oss kom det seks-syv andre som også hadde ombooket, og hadde enda mindre tid. Etter ei stund utbryter Elisabeth at hun ser kofferten sin på nabobåndet, og selvfølgelig burde vi ha tenkt på at asiaterne selvfølgelig ikke nødvendigvis legger bagasjen fra Phuketflyet på båndet der det står at bagasjen fra Phuketflyet skal ligge. Godt Elisabeth har en burberrykoffert som er lett gjenkjennelig. Alle vi som hadde dårlig tid og skulle videre til den andre flyplassen sprang bort til det andre bagasjebåndet og fikk tak i koffertene våre, løp igjennom tolla og fikk bestilt taxi til den andre flyplassen. Vi gav sjåføren beskjed om å «drive as fast as you can», så vi kom oss fort over til KL International. I taxien ringte vi Anine som var på flyplassen å ventet sammen med Kamilla, og skulle ta samme flyet videre. Ronny og Vegard hadde allerede dratt via Singapore, og skulle møte oss igjen i Amsterdam. Anine forklarte hvor vi skulle sjekke inn bagasjen, så vi fikk sjåføren til å kjøre nærmest mulig, sprang inn og sjekket inn bagasjen og kunne endelig synke sammen og slappe av. Vi kom oss til gaten der vi møtte Anine og Kamilla. Vi rakk akuratt å bestille litt mat på burgerking før vi måtte boarde.
Flyturen sov vi hele veien. Elisabeth satt noen rader forran meg, og ingen av de på siden av oss ville bytte så vi kunne sitte sammen. Enten ville de beholde plassen sin ved vinduet, eller så hadde de bestilt spesialmat eller de ville sitte ytterst. Alle hadde en unnskyldning. Så da sov jeg like godt nesten hele veien. Flyturen varte 12 timer, og av de sov jeg de første 10 timene.
Fremme i Amsterdam møtte vi igjen Ronny og Vegard. Etter ei stund møtte vi også foreldrene, yngstebroren og onkel og tante av Ronny som hadde vært i Roma. De skulle ta flyet seinere til Kjevig, så vi måtte dra før dem.
Endelig på nork jord møtte Nancy og Andreas (besteforeldrene av Elisabeth) oss, og vi var en rask tur innom leiligheten i Vågsbygd å hentet posten og vannet blomstene. Elisabeth dro ut til Wenche på Øyna mens jeg dro til mamma å spiste kjøttkaker med henne, Kjell, mormor, bestefar, Inger, tante Bjørg, Anine og Ronny. Vi fikk fortalt litt fra turen, men mest tid gikk med til å pakke opp koffertene og pakkene sendt i posten. Det var hyggelig å møte så mange kjentsfolk igjen! På kvelden møttes meg og Elisabeth igjen på feda, og vi sov der med kattene. Godt å se igjen kattene også! De kjente meg fortsatt igjen etter fire måneder. Når pappa kommer hjem fra jobb skal vi også en tur til Åseral å fortelle fra turen og overlevere noen gaver.
Det er vertfall godt å være hjemme igjen! Neste, og siste, blogginnlegg blir om tanker jeg har gjort meg opp om turen og om religioner. Kort og godt hva fire måneder i østen har gjort med meg som menneske…

Phuket, Thailand

Vi hadde et hovedmål med den siste uka i Thailand: Vi skulle slappe av og ha skikkelig ferie. Det vil jeg påstå at vi greide! Alle forhold lå til rette for det. Vi bodde på et rolig og litt avsides hotell, og alt var fint og flott! Vi hadde blandt annet tre basseng å velge mellom å bade i og kunne spise i en av de to hotellrestaurantene, bestille maten opp til rommet eller kjøre inn til sentrum å spise. Vi lå ganske mye på bassengkanten å las, slappet av og solte oss. Jeg las ferdig «I de innerste sirkler» av Åslaug Haga (ei bok som forøvrig anbefales), gikk løs på de siste 3-4 artiklene i kompendiene som jeg ikke hadde rukket å lese før eksamen, og måtte til slutt kjøpe ei engelsk Agatha Christie bok.

Noe av hotellområdet

Et av bassengene

Små barn, store gleder

Restaurant på bassengkanten

Favorittbassenget vårt

Favorittbassenget

Lesing på bassengkanten

Room-service

Frokost på hotellrestauranten

Men vi hadde ikke strålende sol fra blå himmel hver dag. Stort sett hver kveld lå vi på senge å så en film eller et par episoder av frustrerte fruer eller army wives, og den ene kvelden lurte vi på hva som foregikk på utsiden for det ble så lyst innimellom. Det viste seg å være et knallfint tordenvær! Vi kunne nesten ikke høre tordenbrakene, men himmelen lyste opp og vi kunne se lynet tydelig.

Flott himmel

Helle himmelen lyst opp

 Den ene dagen var på tur til Phi-Phi Islands. Vi badet og snorklet. Noen fantastisk flotte øyer! Hvis noen skal til Phuket anbefaler jeg å heller ta båt ut til Phi-Phi Islands, og bo der. Heaven on earth! Bildene taler for seg selv.

Ombord i båten før første stopp

Elisabeth foran båten vår på Bamboo Island

Elisabeth på Bamboo Island

Hopp i havet!

Snorkeling

Her vi stoppet og spiste

Monkey Island

Elisabeth mater apene

Viking Cave

Elisabeth har netopp hoppet i havet fra taket av båten i lagunen

The Beach

Elisabeth på The Beach

Meg på samme strand som Leonardo DeCaprio spilte inn The Beach

 De siste to dagene hadde vi leiebil, så da kjørte vi hele øya på kryss og tvers. Det gikk over all forventning, for Thailand skal jo være et av de verste landene å kjøre i. Men vi kræsjet ikke og greide å holde oss på riktig side av veien. Vi stoppet og spiste på restauranter og stoppet også å shoppet litt noen plasser. I den ene handlegaten stengte plutselig alle butikkene i full fart og lysene ble slokket. Han ene forklarte oss at det var politiet som var i området, og at de som dreiv butikkene ble varslet på sms om at de måtte stenge, siden det var falske piratkopier de solgte.

Trafikkbilde

Grillhütte. Tysk restaurant

Dessertrestauranten Swendson's 😀

Pizza Hut

"Merkevarebutikkene" stengte fort når politiet kom

  Mens vi var i Phuket var det prinsebryllup i England, og gatene bar preg av det. Vi spiste på en irsk restaurant der de viste oppvarmingen til bryllupet på storskjerm. Etterpå så vi (det vil selvfølgelig først og fremst si Elisabeth) selve bryllupet på hotellrommet.

Irsk restaurant som viste prinsebryllupet

Bryllupet sett fra hotellsengen

 Siste dagen hadde vi fly så seint på dagen, at vi fikk tid til å dra noen timer i badeland før vi måtte dra til flyplassen. Vi kom så tidlig at det nesten ikke var kø i noen av skliene, og tok alle på mindre enn en time. Et veldig godt alternativ til å sitte på flyplassen.

Badeland

Litt mat i badeland før vi dro til flyplassen

Shopping i Chinatown, KL.

Når vi nå kom til 22. april var planen å fly til Chennai i India fem dager og ha de tre siste dagene i Kuala Lumpur. Disse planene endret vi for halvannen måned siden. For det første var det et styr uten like å få visum til India. Jeg måtte søke visum i Bangkok, og Elisabeth måtte kjøre inn til ambasaden i Oslo, de svarer nemlig ikke på telefoner eller mail. Siden hun ikke hadde fri noen hverdager ambassaden hadde åpent og jeg heller ikke skulle være fem arbeidsdager i Bangkok der jeg kunne ha søkt på ambasaden, gav vi opp hele India. En annen grunn til å endre programmet litt var at Elisabeth kom ned i vinterferien, og at vi da fikk noen dager i KL, så vi trengte egentlig ikke så lang tid der denne gangen. For å få billigst flybilletter ble vi et døgn i KL og dro syv netter til Phuket i Thailand der dagene skal brukes til å slappe av og sole seg før vi drar hjem.

`Da vi ankom KL slappet vi av litt på hotellet og studerte på hvor mye mer vi kunne kjøpe. Vi hadde begge to allerede fylt opp hver sin koffert med 20 kilo og hver sin håndbaggasje og kameraveske til meg og håndbaggasje og veske til Elisabeth til godt og vel kilobegrensningen. Men nå skulle vi fly t/r Thailand med Quatar airways og hjem med KLM som begge tillater 23 kilo i baggasjen, tre kilo mer enn med airasia. Der hadde vi plutselig seks kilo å gå på, og i tillegg er sjangsen minimal for at håndbaggasjen veies på Quatar og KLM. Så med godt mot og full lommebok dro vi ut i Chinatowns gater. Vi handlet mye til en billig penge. Vi, det vil først og fremst si Elisabeth, fikk kjøpt en del gaver til de hjemme. Selv har jeg allerede kjøpt en del å sendt hjem i posten, så jeg har mistet litt oversikten over hva jeg har kjøpt, til hvem jeg har kjøpt og ikke kjøpt til. Tror også det kommer til å dukke opp noen overraskelser til meg selv når jeg kommer hjem og åpner pakkene. Har sendt hjem fire pakker (tror jeg) på opp mot 20 kilo til sammen. Men jeg fikk kjøpt meg noen mansjettknapper, en del t-skjorter og ei PC-veske. Grunnen til at jeg kjøpte PC-veska var at da kan jeg ha PC’en, kompendier, blader og bøker i den, og den telles ikke som håndbaggasje. Dermed frigjør jeg mange kilo i håndbaggasjen. Desutten var den i skinn og av merket Boss, så jeg kan nok bruke den til sakspapirer eller skoleting når jeg kommer hjem. Elisabeth kjøpte også en del klær og vesker til seg selv. Den ene veska så hun på kvelden, men kjøpte ikke. I løpet av natten angret hun fælt på at hun gikk fra den, og det endte opp med at vi var rundt å letet etter den i over en time på formiddagen før vi skulle dra. Det var en stripete Miu Miu veske (visstnok kjent, men jeg har aldri hørt om merket før), men når hun hadde sovet på det, og bestemt seg for at den MÅTTE hun ha, fant vi den bare i alle andre farger enn rosa, som hun skulle ha den i. Ti minutter før taxien skulle hente oss fant hun veska igjen, og gikk fra motløs til overlykkelig på få sekunder. Så da kunne vi dra videre til Phuket.

Hotellet

Elisabeth sjekker ut hvor god plass hun har i kofferten

Elisabeth shopper i Chinatown

Klar for avreise til Thailand

Brunei, far far away

Brunei. Landet ingen har vært i. Men hvorfor skal man dra der? Jo, du kan se på oljebrønner og moskeer! Ellers var det fint lite å ta seg til. Naturen var forresten fin, og det var mye av den. Vi leitet etter hovedstaden. Det viste seg å være husklynga ved flyplassen.

Da vi kom frem til hotellet, en ti minutters taxitur til 25 B$, ca 100 kroner (blodpris i Asia), fant vi ut at her trengte vi leiebil! Første kveld tilbrakte vi på hotellet, som lå veldig sentralt, men ikke i gangavstand fra annet en en moskee. Vi tok en tur i treningstudioet på hotellet som var knallflott. Der løp vi først på tredemøller og meldte oss på en spinningtime for nybegynnere. Hvis den var for nybegynnere tør jeg ikke tenke på hvordan viderekommende timer er! Etter 20 minutter gav vi oss, og tok heller noen sit-ups i eget tempo. Vi så også en film på hotellrommet.

Hotellet vårt

Første morgen fikk vi levert leiebilen. Den betalte vi 50 B$ (200 kr.) for i døgnet. Da fikk vi den også levert på hotellet og kunne sette den ned på flyplassen når vi skulle dra to døgn senere. Vi dro av gårde med godt mot, godt humør, kart og badetøy. Etter noen hundre meter oppdaget vi at sjåføren (hvem det var skal være usagt, men et tips er å se på hvem som setter seg inn på førersiden på bildet) kjørte på feil side av veien! Det vil si riktig side hvis vi var hjemme, men her er jo alt motsatt (også førersiden, ang. bildet). Heldigvis hadde vi ikke møtt noen biler enda. Landet er halvparten så stort som Rogaland fylke i areal og har like mange innbyggere som Rogaland (ca. 300.000). Kystlinja fra vest til nord-øst er på 14 mil, og den utforsket vi til det kjedsommelige! 80 % av landarealet er dekket av regnskog, så det kan du trygt si at vi også fikk sett.

Elisabeth og leiebilen

Road trip

Små avstander

Ikke alle skilt er like lette å forstå

På Muara Beach hadde vi tenkt å bade. Men stranden var ikke ryddet, så vi lot badetøyet ligge i sekken, og koste oss heller med å ta bilder av oljeplattformene, skrive i sanden og knipse bilder.

På vei ut til Muara Beach

Oljeplattformer

Oljebrønner

Som sagt var det nok av moskeer å se. Og etter å ha vært på studietur i tre og en halv måned har det blitt en tradisjon å se på moskeer, til Elisabeth’s store fortvilelse! Men vi inngikk et greit kompromiss. Hun var med meg å så på moskeer, og jeg var med henne på shopping. Jame’ Asr Hassanal Bolkiah Mosque lå like ved hotellet vårt. Den var sør-øst-Asias største moske! Hva et av Asias minste land skal med den største moskeen kan man jo stille seg undrende til, men de har jo nok av oljepenger, så hvorfor ikke?!? Selv om Sultan Omar Ali Saifuddin Mosque var mindre, var den kanskje enda mer kjent. Men flotte var de vertfall, begge to! Sistnevnte hadde også en flott båt liggende til kai i den kunstige innsjøen den lå ved, så det gjorde at Elisabeth også syntes det var litt greit å ta bilder der. På andre siden av moskeen lå elva, og der lå water village. Det er en landsby bygget på påler i elva, og består av veldig fattige folk. Jeg ble veldig overrasket over kontrastene i Brunei! Jeg hadde trodd alle var rike, men en overdådig moske kunne ligge like ved siden av kjempefattige water village, og flotte palass av hus kunne også ligge like ved siden av rønner.

Jame' Asr Hassanal Bolkiah Mosque

Sultan Omar Ali Saifuddin Mosque

Sultan Omar Ali Saifuddin Mosque og water village

Shopping

Elisabeth på Pizza Hut. Vi fant to forskjellige pizza hut’er, så vi kunne variere litt på hvor vi skulle spise de forskjellige dagene…

 Se flere bilder på:

http://www.facebook.com/media/set/fbx/?set=a.10150236481365883.375825.542820882&l=b069af4035

Singapore, en europeisk øy midt i Asia

 

Singapore var en flott by! En liten vestlig, europeisk øy midt i Asia. Ja, jeg vil faktisk påstå at Singapore er mer europeisk enn noen europeisk storby! Her var det fint og ryddig, velholdt og moderne!

Hotellet vi bodde på var fint og ganske sentralt. Ti minutters gange og ti minutter på metroen som gikk hvert fjerde minutt, så var man midt i sentrum. Vi var ganske mye ute å opplevde byen, men vi tilbrakte også noen timer på bassengkanten og så stort sett en film på hotellrommet hver kveld.

Hotellet

Hotellrommet

Første ettermiddagen vi hadde i Singapore gikk vi til metroen og tok den inn til hovedgaten. Der gikk vi å kjøpte glåp (kvindølsk for window shopping). Prisene var stort sett helt hinsides, men det sier seg kanskje selv når det bare er merkebutikker all av Armani, Prada, Dior, Cartier, D&G og Louis Vuitton.

Shopping i Singapore

Shopping i Singapore

Neste dag tok vi metroen ned til Harbour Front der vi byttet til Santosa Express, monorailen som fraktet oss rundt på Santosa, en førnøyelsesøy like sør for Singapore. Der tok vi en tur i Universal Studio. Jeg har vært i Universal Studio som liten da vi var på familietur til Florida, og det var stort sett noe all av det samme. Man kunne like gjerne trodd man var i USA, bortsett fra at det var litt mer asiater her enn i Florida. I Universal Studio møtte vi Anine og Ronny, Kamilla og Vegard. Anine og Kamilla har også vært med på studieturen, og fikk besøk av kjærestene når studiet var ferdig. Uten at vi visste om hverandre hadde vi alle bestilt tur til Singapore, vi 16. til 19. april og de 16. til 18. april. Etterpå dro de videre til Filepinene mens vi dro til Brunei, KL og Phuket. Vi var på vannshow, rundt å så på de forskjellige «verdenene» og tok karuseller før vi dro tilbake til hotellet å slappet av et par timer på bassengkanten før sola gikk ned. På kvelden møtte vi igjen resten av gjengen i Marina Bay, finansdistriktet, der vi tenkte vi skulle spise. Vi fant nesten ikke restauranter, og følte vertfall ikke for å gå inn på de vi fant, siden vi ikke gikk i dress. Men vi fikk sett mye fine bygninger og parker! Vi vandret litt rundt og endte heller opp på en litt luguber restaurant i red light district. Maten var vertfall god og billig, selv om de var tom for ganske mye på menyen.

Santosa Monorail

Elisabeth utenfor Universal Studio

Universal Studio

Gøy med karusell

Far, far away

Hele gjengen samlet under noen karuseller vi også var oppe i

Vannshow

Danseshow

Hakke Hakkespett

Barnemeny med pizza. Grunnen til at vi bestilte barnemeny var at Elisabeth skulle ha Hakke Hakkespettmatboksen til søskenbarna i Hægebostad

Soling på hotellet

Marina Bay

Elisabeth ved Marina Bay

Tredje dagen var vi tilbake i hovedgaten å handlet litt. Elisabeth skulle egentlig kjøpe en Mac, men fant til slutt ut at de 3000 hun sparte på det fort røyk ut igjen hvis hun måtte bytte tastaturet når hun kom hjem for å få æ, ø og å. Istedenfor tok hun seg en tur på Zara å kjøpte litt klær og på et senter å kjøpte noen sko. Jeg var lur nok til å ha pakket med «I de innerste sirkler» av Åslaug Haga i kameravesken, så når hun shoppet satt jeg litt ute på en benk på fortauet å las, og gikk etterhvert inn på senteret å las videre mens jeg åt fried rice with chicken and beef på en restaurant. Dermed ble vi alle fornøyde!

Elisabeth på subway

 Hadde det ikke vært for at Lacoste-t-skjorten på bildet over kostet 600 kroner, skulle jeg kjøpt den til 17. mai!

 

Enda flere bilder kan ses på:

http://www.facebook.com/media/set/fbx/?set=a.10150235263985883.373997.542820882&l=7c40f6c3a0

Besøk hos Isabell i Kuta, Bali

Vi hadde det så hyggelig i Kuta sist gang, av vi ville ha et par dager her igjen 14. til 16. april før vi dro videre til Singapore.

Sist gang i Kuta møtte vi Isabell et par kvelder, og denne gangen ville vi bo på hotellet som hun også bor på, så vi lettere kunne finne på ting. Første ettermiddagen var vi på omvisning på Gateway, skolen der hun går. Hun viste oss klasserommet, idrettsanlegget og vi spiste på Gatewaycafeen for de norske studentene. På kvelden var Isabell og Elisabeth på yoga, noe jeg valgte å stå over… Hehe. Etter så lenge i utlendighet er det veldig godt å møte flere kvindøler igjen. Det lengste jeg har vært borte fra Kvinesdal før er da meg og Elisabeth var to måneder i Brasil høsten 2008. Denne gangen dobler jeg den forrige rekorden!

På rommet av Isabell

Gatewaycafeen

Idrettsanlegget

Andre ettermiddagen var vi på shopping. Først var vi i ei gate med en mengde merkebutikker. Elisabeth kjøpte seg en ny bikini på Roxy og nye joggesko på adidas mens jeg kjøpte meg en shorts på Rip Curl. Vi gikk videre til Discovery shopping center der vi møtte Isabell og romvenninnene når de var ferdige på skolen. Vi spiste på Discovery før vi gikk over gaten til et badeland. Det viste seg at det snart stengte, og at vi uansett måtte betale for en hel dag selv om vi neppe rakk igjennom alle skliene en gang, så vi valgte å droppe det. Istedenfor tok vi en tur i Poppies å handlet litt juggel før vi dro til mormors hus. Det er helt utrolig deilig med norsk mat når man er i utlandet! Jeg hadde kjøttkaker igjen mens Elisabeth hadde lapskaus igjen (denne gangen med pølser). Pølsene gikk riktignok til hunden på mormors hus, så han fikk også en bra kveld. Til dessert hadde jeg vaffler med hjemmelaget jordbærsylt.

Elisabeth på shopping

Mormors hus

Hotellområdet var veldig flott! Her kunne man nyte dagene i sola. Selv om det høres fantastisk ut å bo på hotell i månedsvis, savner man faktisk å gjøre ting selv! Det høres kanskje litt merkelig ut, men etter fire måneder på hotell savner jeg faktisk å lage maten selv (ventetiden på restauranter er av og til uutholdelig), å slippe at andre roter rundt i tingene dine (kalt romservice) og å vaske klærne selv (klærne kommer gjerne igjen i en litt annen fargenyanse enn de ble levert inn i, og det er ikke uvanlig at et plagg eller to mangler). Nå som ferien er startet kunne jeg legge vekk kompendiene, men oppdaget snart at det var kjedelig å ligge på bassengkanten uten å lese, så jeg lånte ei pensumbok av Isabell, «Internasjonal skikk og bruk» som jeg kunne kose meg med.

Frokost

Elisabeth har klatret opp i fossen ved bassenget

Elisabeth på bassengkanten

Soling på bassengkanten

Selv om jeg har ferie er det veldig gøy å fortsatt legge merke til religiøse ting. Måtte bare ta bilde av disse to fenomenene. I taxien vi kom med var det offergave på dashbordet for at dagens kjøreturer skulel gå godt, og på vei til skolen av Isabell oppdaget vi kamphaner som stod klare i bur. Begge er typiske Balinesisk-hinduistiske skikker.

Offergave på dashbordet

Kamphaner

 Noen flere bilder kan ses på:

http://www.facebook.com/media/set/fbx/?set=a.10150234280090883.372392.542820882&l=b19984d0e4

Gili. Lesing til eksamen, eksamen, eksamensfest =)

Gili var flott! Den er kjent for å være ei partyøy med god tilgang på marihuana og sopp (magic mushroom). Man skulle ikke gå langt før en eller annen hippie spurte om man ville ha en av delene. «Marihuana?», «You want mushroom?» og «Magic mushroom! Take you to the moon and back in one night!» var vanlige bli-kjent-kommentarer. Akuratt det styrte vi unna, ellers var det veldig synd vi hadde eksamen å tenke på de første fem dagene, ellers kunne vi ha snorklet mye mer, dykket, vært på øyhopping og spilt volleyball. Store deler av dagene gikk med til å lese til eksamen. Jeg vekslet mellom å lese på hotellrommet, på bassengkanten og på stranden. Elisabeth hadde også med seg et par av bøkene hun skal ha eksamen i i mai, så hun las også en del. Innimellom måtte jeg også kople ut litt med en film eller en episode med army wives sammen med Elisabeth. På hotellet fikk vi frokost, men vi måtte også på restaurant å spise lunch og middag. Vi bodde ganske i ytterkanten av øya, så etter to dager leide vi hver vår sykkel resten av oppholdet. Da gikk det fort å komme seg inn til sentrum som var ca. 10 minutters gåtur. I utgangspunktet var alle samlet på samme hotell, men hytta vi fikk tildelt var ei murhytte som luktet veldig muggsopp, og siden det var eksamensuka tok jeg ikke sjangs på å bli syk. Alle hyttene var utleid, så vi tok inn på nabohotellet. Etter et par dager var det også tre andre hytter som flyttet for å få bedre standard. Hotellet vårt hadde egen hotellkatt, oppkalt etter eigeren fra Australia, Kevin. Elisabeth ble god venn med Kevin (katten altså)…

Hotellområdet

Elisabeth og Kevin

Idyllisk restaurant vi var å spiste på med Sigri

Magic mushroom

Sykkeltur

Elisabeth har tatt ut seks millioner i minibanken

 Siste søndagen vi var samlet hadde vi en liten gudstjeneste på rommet av Levi der han snakket om sin egen religiøse erfaringer, hvordan det er for han å jobbe med og studere religioner og hvordan han personlig ser på forholdet mellom kristendommen og andre religioner. Levi er både prest og religionsprofessor, men har aldri jobbet fast som prest. Inki som er misjonærdatter og oppvokst på Madagaskar åpnet og ledet. Vi sang også sammen. Det vil selvfølgelig si at jeg hørte på de andre synge…

Gudstjeneste

 På stranden badet vi, las til eksamen og snorklet. Det var en del strøm, så vi startet i den ene enden, og fulgte bare strømmen ned til den andre enden av stranden. Vi så en mengde flotte fisker og rev, og høydepunktet var å se havskilpadder! Vi så mange, og en av dem var så høyt oppe at vi kunne dykke ned til den å klappe den. Til å begynne med var jeg litt skeptisk til om den ville bite meg, men etter å ha poket den forsiktig en gang dykket jeg ned igjen flere ganger og klappet den skikkelig.

Stranden

 Da vi var i Kuta på Bali møtte han ene i klassen, Truls, sambygdinger tilfeldigvis på en restaurant. Det var Stian og Birgitte fra Risør. De var med oss å dykket på Bali og var også med når vi var på mormors hus. Tilfeldighetene ville det også til at de skulle til Gili samtidig med oss, så vi møtte de igjen der. To kvelder var vi ute og spiste med de, de var med på eksamensfesten, vi snorklet med dem og møtte dem etter avslutningsfesten. Samme dag som vi dro inn til Kuta dro de videre til Floris, som skal være en av verdens flotteste dykkeplasser. Har hatt kontakt med dem i ettertid, og båtturen til Floris og dykkingen på Floris har visst vært fantastisk! Knallgreie folk jeg håper vi kan opprettholde kontakten med i Norge. På restauranten vi var den ene kvelden bestilte vi forøvrig på norsk. Det sier sitt om hvor mye skandinaviske turister det er når den lokale kelneren snakker flytende svensk! En morsom opplevelse.

Middag

 Vi hadde oppsummeringsforelesing i et lånt lokale på skolen på Gili, og eksamen hadde vi på en uterestaurant. Elisabeth ble hyret inn til å være eksamensvakt, og en lokal gutt som ikke kunne verken engelsk eller norsk var doutfølger. Selv om Elisabeth muligens var en smule innhabil som eksamensleder, gikk det helt strålende. Jeg sa at jeg vanligvis gikk en time eller to før tiden var ute, men fikk klar beskjed om å sitte til slutt, og turte ikke noe annet! Hehe. Neida, jeg trengte tiden vi hadde, men fikk heldigvis tid til å lese gjennom oppgaven den siste halvtimen, så jeg visste hva jeg leverte inn. Levi som er foreleser var til stede å satte oss i gang, og kom også innom på den vanlige spørrerunden (også kalt trøsterunde) omtrendt midt under eksamen. Da hadde han også med seg baguetter til oss som han hadde tatt opp bestillnger på da eksamenen startet. For en service! Det var en ny opplevelse å ha eksamen utendørs. Naborestaurantene spilte musikk, så noen satt med ørepropper i ørene.  Vinden gjorde at vi måtte holde på arkene i vindkastene. Og selv om ingen av oss studentene snakket, gikk folk hele tiden forbi ute på veien og hestevogner kjørte forbi og tutet. Likevel gikk det greit for meg å konsentrere meg. Har man eksamen, så må man bare ta seg sammen de timene det gjelder. Men selvfølgelig virket det ikke så seriøst som hjemme der man sitter inne i et knyst stille klasserom.

Siste forelesing

Eksamen

 Kvelden etter eksamen hadde vi eksamensfest med buffet med kylling og fisk. Det var et raggieband å spilte, og i pausen var det en gjeng fra klassen som jammet litt. Meg og Elisabeth hadde også en litt-på-kanten-pakkelek som ble godt mottatt! Den går ut på at man sender rundt en pakke som skal gis videre til den av motsatt kjønn man mener passer best til den beskrivelsen meg og Elisabeth las opp. Dagen etter eksamen hadde vi evaluering av studiet og på kvelden var det klart for avslutnignsfest. Da var vi på restaurant å spiste. Tre fra klassen hadde laget «Religionsstudier i Asia på 5 minutter» inspirert av raske menns verdenshistorie på fem minutter. Det var hysterisk morsomt! Vi hadde også et par andre leker og «turens-kåring». Elisabeth ble kåret til turens smugler. Hun har jo kommet ned to ganger, og begge gangene har hun hatt kofferten full av snus, knekkebrød, nugatti, eurax-salver, barberblader, vaksinasjonskort m.m. Jeg ble kåret til turens Happy-Buddha. Det var visstnok fordi jeg var glad hele tiden, og desutten tydeligvis digget Buddha siden jeg har kjøpt både fire buddhastatuer og ei buddhistisk munkekappe. Selv fleipet jeg med at det måtte være fordi jeg er glad og feit, akuratt som Happy-Buddha. Forøvrig må det sies at jeg for første gang på mangfoldige år bikket under den magiske 90-kilosgrensen denne uken. Så vil du slanke deg, er det bare å ta noen måneder i Asia! Hehe.

Eksamensfest

Evaluering

Meg og Elisabeth på avslutningsfesten

Avslutningsfest

Turens smugler

Nå er studieturen slutt, og jeg vil takke en flott gjeng for noen spennende måneder! Nå fortsetter eventyret for meg og Elisabeth til Kuta der vi skal besøke Isabell, til Singapore der vi skal treffe igjen Anine, Ronny, Kamilla og Vegard i Universial studio og helt på egenhånd til sultanstaten Brunei, på shopping i Chinatown i Kuala Lumpur (Malaysia) og ei uke i Phuket i Thailand. Nå som jeg er så godt i gang kommer jeg nok til å fortsette å blogge også om resten av reisen, så følg gjerne med på resten av turen! God påske til dere hjemme! Nå er det ikke lenge igjen til vi kommer hjem =)

Flere bilder fra Gili kan ses på:

http://www.facebook.com/media/set/fbx/?set=a.10150232821315883.369553.542820882&l=2e96fbf5b1

Lombok – luksushotellet

På Lombok ble klasseskillet satt i system. Det var ikke plass til alle på hotellet vi skulle ha, så meg, Elisabeth, Sandra og Merete (to i klassen) og Levi (foreleseren) meldte oss frivillig til å betale ekstra og bo på nabohotellet som skulle være litt finere. Det viste seg at vårt hotell var heaven on earth! Vi ble tatt imot som kongelige, ble håndhils på av manageren og fikk velkomstdrinker i hel ananas. På restauranten skøyv de inn og ut stolene for oss, helte i glassene så fort det minket, la hvit tøyduk i fanget vårt og maten kom knallfort og var fantastisk god. Rommet var ei egen hytte med aircondition, dyne, safe, kjøleskap med minibar og badet var knallflott. På Lombok er det ikke vanlig med tak på badene, men vi hadde tak over to tredjedeler, vi hadde fin do, dusj med tropisk regn og varmtvann og vi fikk seks håndklær og to nye vaskekluter hver dag. Vi hadde et enormt stort bassengområde med solsenger, parasoller, egen restaurant, og spa. Elisabeth og Merete benyttet seg av spaet, og de var strålende fornøyd. Da vi dro spurte vi om hvor mange stjerner det var, og manageren svarte at det var firestjernes, men at de jobbet for å få det opp til et femstjernes hotell.

Nabohotellet der mesteparten av de andre bodde var en litt annen klasse. To av rommene var økonomirom. De hadde en litt bred enkeltmadrass oppe og et åpent oppholdsrom nede uten vegger. Dusjen var et rør med kaldtvann og doen var av type stådo der man måtte helle vann oppi manuelt etterpå. De andre rommene var hakket bedre. Før vi kom frem sleit Levi med å få nok folk til å bo på det fine hotellet, men når vi kom frem var det en del som ville bytte, men da var det fine hotellet fullbukket. De andre hadde ikke basseng, og ble liggende på stranden. Så mens vi stort sett lå i de behagelige strandstolene på bassengkanten lå de andre rett på stranden eller inntil muren opp til hotellet vårt. De fikk ikke en gang lov til å betale for å bruke bassenget vårt, så det føltes ganske pinlig når vi lå på bassengkanten å fikk servert gratis frukt lå de andre kun 5 meter unna inntil en har betongmur å forsøkte å finne en behagelig lesestilling. Det hadde nok vært lettere for oss å nytt luksusen hvis alle hadde hatt det like bra.

Velkomstdrink på hotellet

Hytta vår

Himmelsenga

Bassengområdet

Spa på bassengkanten

På bassengkanten

Solstolene ved stranden

Hotellområdet

Restauranten

Frokostgjengen

Hotellområdet

Jeg klapper en av "vakthundene"

Vi hadde tre timers forelesinger hver dag. De hadde vi på det andre hotellet, og det var ei stor åpen trehytte som vanligvis fungerte som felles oppholdsrom. Det var ganske idyllisk å sitte der å ha forelesinger mens bølgene slo mot stranden.

Forelesing

Frokostbuffeten vår var den beste jeg har opplevd, og var inkludert i prisen. Det var ganske dyrt å spise lunch og middag på hotellet, så vi dro en del in til Senggigi å spiste et måltid til dagen. Det var en ti minutters taxitur som kom på 7-8 kroner. Der var det en mengde restauranter å velge mellom. En annen dag tok meg og Elisabeth taxi inn til byen, ca en halvtimes taxitur. Der var vi på et handlesenter. Der fikk vi handlet noen filmer og spist mat før vi dro tilbake til hotellet.

Shoppingsenter

En av de siste dagene på Lombok dro vi igjen inn til byen, denne gangen for å oppsøke sykehuset. Jeg hadde hanglet i nesten ei uke med vondt i ryggen og magen, feber, og følte meg veldig sliten og trett. Jeg var redd det var malaria eller denguefeber, men fikk heldigvis det avkreftet etter blodprøve, urinprøve, blodtrykksprøve og undersøkelse. Hele undersøkelsen ble foretatt på ganga med folk på alle kanter. Legen og sykepleieren var flinke i engelsk, og instrumentene på sykehuset så greie ut, men sykehuset var forfallent og alt for lite. Korridorpasient var definitivt ikke et ukjent uttrykk her nede heller, for her var det satt i system. Som sagt ble alle testene tatt på ganga, utenom urinprøven selvfølgelig. Den måtte jeg inn på en do å ta, og der var det muggsopp på tak og alle vegger fra gulv til tak. Fryktelig dumt jeg ikke hadde med meg kamera! Legen konkluderte med at jeg hadde vitaminmangel og utmattelse, så jeg fikk smertestillende mot ryggen, smertestillende mot magen og vitaminpiller og beskjed om å ta livet med ro til jeg kom meg til hektene. Jeg vet ikke om han visste hva han snakket om, men etter en dag på pillene begynte vertfall formen å komme seg. Etter sykehusbesøket var jeg vertfall glad jeg bor i velferdsstaten Norge, og ikke Indonesia. Undersøkelsen og pillenen kostet en lokal månedslønn her nede!

Flere bilder fra Lombok kan ses her:

http://www.facebook.com/album.php?fbid=10150228446030883&id=542820882&aid=363895&l=c2dc4578d1

Kuta, Bali. A lovely place!

 Strandliv, fengselsbesøk, barnehjemsbesøk, dykking, møte med kvindøler og ikke minst besøk av Elisabeth. Er det rart man trives???Det ble en del lesing både på stranden og hotellrommet. Eksamen nærmet seg skummelt fort. Kuta beach var såpass skitten at vi ikke ville bade, men vå lå å las en del. Ute i vannet var det så mye søppel, at det klistret seg til beina så fort man gikk uti. 

Kuta beach

 En av de første kveldene møtte jeg Isabell og romvenninnene. Vi var ute å spiste god mat før vi gikk videre til en dessertrestaurant der vi hadde tidenes desserter! Det var veldig gøy å treffe igjen en kvindøl etter så mange måneder i Asia. Bare det å høre dialekten og kunne snakke om ting og folk som bare kvindøler forstår var fantastisk. Vi avtalte å møtes igjen før vi skulle dra videre.

Møte med Isabell og romvenninnene

 En formiddag var vi en gruppe som dro på besøk på et barnehjem drevet av ei pinsemenighet i Kuta. Det var veldig spennende å se hvordan de hadde det. De bodde tre til fem på hvert rom, ansatte og barn blandet på soverommene. Likevel så de ut til å ha det veldig godt, og alternativet var vel å sove på gata for noen av dem, så det er ikke rart at de var fornøyde. De viste oss stolte rundt på barnehjemmet og vi snakket litt med dem. De kunne overraskende godt engelsk. Før vi dro stilte de fint opp så vi kunne ta bilder og de sang noen kristne sanger.

Besøk på barnehjem

 Et av de sterkeste inntrykkene på denne turen fikk jeg på fengselsbesøk. Vi skulle egentlig ha vært på et besøksrom og snakket med innsatte, men det var stengt på mandager. Det viste seg å være litt flaks, for istedenfor å sitte på et glovarmt besøksrom å snakke med fangene uten å få sett fengselet, fikk vi da mulighet til å bli med på en fengselsgudstjeneste. Vi gikk igjennom hele fengselet og fikk sett hvordan de hadde det. De gikk overraskende fritt inne på området, og vi gikk midt iblant dem. Kirka ganske midt inne på området. Det var mange fanger inne på området, og senere ble vi fortalt at det var plass til 300 menn og 100 damer, men at det huset 1000 menn og 300 damer. Så de bodde som sild i tønne! Damene hadde sitt eget område vi ikke fikk sett, så i kirka var den eneste ganga menn og kvinner fikk mulighet til å møtes innenfor murene. På fengselsgudstjenesten var det til stede en prest og ei til utenfra og halve klassen vår. Alle de andre var innsatte, men det forstod vi ikke før på slutten. Noen ledet, noen sang og spilte, en hadde vitnesbyrd og alle viste seg å være fanger. Han som holdt vitnesbyrdet var en som er veldig kjent, Andrew Chan fra Australia. Han var lederen av Bali 9, en smuglerliga som ble tatt. Narkotikasmugling er veldig strengt i Indonesia, og når vi kom på flyplassen hang det store skilt om at narkotikasmugling kan straffes med døden. Det hadde Andrew fått i straff. Alle de andre i gruppa hadde fått gjort dødsstraffene om til livstid, men han selv hadde fått avvist alle ankene og appellene, og ventet svar på den tredje og siste appellen om fire måneder. Etter gudstjenesten fikk vi snakket en del med ham, og vi fikk også fortalt en del av ei fra Haugesund som jobbet med samtalegrupper for de kvinnelige innsatte. Henne møtte vi tilfeldigvis i fengselet, og hun inviterte oss til å komme på den norske restauranten hun drev, mormors hus. Selve gudstjenesten var veldig sterk. Det er nok den sterkeste gudstjenesten jeg har vært på! Der satt vi omringet av fanger som satt inne for alt mulig, og noen av dem ventet bare på å bli henrettet. Likevel var de glade og fornøyde. De eneste som felte tårer var besøkende som kom utenfra og fikk oppleve gudstjenesten.

Dere kan se youtubeklipp med intervju med Andrew Chan her:

http://www.youtube.com/watch?v=2GL042bOoSU 

Fengselsbesøk

 En dag var vi på tur til den sørlige delen av Bali. Der var vi foruten på et par strender i en gudshusgate. Det var visst et særindonesisk tilfelle, at en mengde gudshus lå samlet på samme sted. Det var staten som stod bak byggingen, og det var for å skape samarbeid og gjensidig forståelse og respekt. I Indonesia er det seks tillatte monoteistiske religioner: hinduismen, buddhismen, konfusismen, islam, katolisismen og protestantismen. At islam er en monoteistisk religion visste jeg, men at katolisismen og protestantismen var to forskjellige religioner ble jeg overrasket over. Men de har veldig spesiell historie. Katolisismen kom med portugiserne på 1600-tallet da de tok Indonesia til koloni. Da protestantene kom med nederlenderne som den nye kolonimakten på 1700-tallet forbød de katolisismen og henrettet prestene som ikke ville gå over til protestantismen eller forlate landet. Katolikkene ble også forsøkt tvangsomvendt. I dag er 3% av befolkningen katolikker og 6% protestanter. Hinduismen måtte også tilpasse seg reglene og erklærte en gud som hovedgud og de andre gudene som avspeilinger av denne hovedguden for å bli en tillatt monoteistisk religion. Buddhismen erklærte Buddha som gud og konfusismen (en kinesisk religion) erklærte himmelen som gud og Konfusius som profet for å bli en tillatt religion. På 1960tallet gjennomførte kommunistene regjeringskupp, og da hadde religionene veldig vanskelige forhold. Som en reaksjon ble det påbudt å tilhøre en monoteistisk religion når kommunismen ble avskaffet. De har altså religionsfrihet, men ikke trosfrihet. Alle må tilhøre en tro siden ateisme forbindes med kommunisme. 500.000 indonesiske kommunister (eller folk de antok var kommunister) ble drept i tiden etter at kommunistene mistet makten, og på Bali alene ble 100.000 av 2.000.000 innbyggere drept etter beskyldning om at de var kommunister. Paradoksalt nok registrerte mange kommunister seg som protestanter, for protestantismen fremstod som den minst religiøse religionen.

Gudshus på rekke og rad

 På samme turen var vi også innom et tempel høyt oppe på en klippe. Det var lite spesielt med det bortsett fra plasseringen. Den var veldig flott!

Klippetempel

 Så kom endelig Elisabeth ned igjen! Denne gangen for en hel måned. Først to uker med klassen, så skal vi rundt to uker på egenhånd til Singapore, Brunei, KL og Phuket. Når hun kom var hun ganske døgnvill og syk, så hun sov nesten ikke første natta. Men hun følte seg heldigvis frisk nok til å med å dykke første dagen på Bali. Vi var en hel gjeng som møttes i resepsjonen i halv åttetiden. Siden mange tok dykkerlappen på Perhentian var vi mange fra klassen, og i tillegg var Elisabeth med og Stian og Birgitte fra Risør. Vi ble kjent med dem etter at Truls, han ene fra klassen som også er fra Risør, tilfeldigvis møtte dem på en restaurant. Vi ble kjørt i to minibusser til østkysten av Bali der vi dykket med et skipsvrak fra 1942. Det var veldig en flott opplevelse! Vi hadde to dykk med en times matpause imellom, og fikk sett både skipsvraket, ei diger havskilpadde, og en mengde fisker. Jeg liker utrolig godt å dykke. Det er veldig spesielt å føle seg helt vektsløs under vann.

Klar for dykking, men først en kjøretur på 3 timer!

Meg og kona dykker.

Undervannsbilde

Samme kvelden var vi på mormors hus. Foruten meg og Elisabeth var Anine, Merete og Sigri fra klassen med, Stian og Birgitte fra Risør og vi møtte igjen Isabell og romvenninnen Stine. Hun fra Haugesund som dreiv mormors hus satt med bordet nesten hele middagen, og vi fikk hørt mye både fra hvordan det var å bo i Indonesia og fra arbeidet hennes i fengselet. Hun hadde vært gift med en indonesier og fått to barn med ham. Barna bodde nå hos henne og gikk på internasjonal skole på Bali. På skolen snakket de indonesisk og engelsk og hjemme snakket de engelsk og norsk, så de var trespråklige. Arbeidet i fengselet var noe hun drev med som frivillig, og hun levde av å drive restauranten mormors hus. Der hadde vi fantastisk middag! Jeg hadde kjøttkaker og Elisabeth hadde lapskaus. Hun hadde også taco på norsk vis, risgrøt og biff. Til dessert hadde jeg vaffelkaker og Elisabeth hadde pannekaker. Fantastisk mat!

Meg og Elisabeth på mormors hus

Isabell, Stine og hun som dreiv mormors hus

Anine, Merete, Stian, Birgitte og Stine på mormors hus

 Flere bilder kan ses her:

http://www.facebook.com/album.php?fbid=10150216467340883&id=542820882&aid=360505&l=52388bdcc6